Sommertur 2007

16. juni 2007 reiste endel av medlemmene til GQL til Sverige, nærmere bestemt til Lennartsfors som er en svensk bygd i Värmland med rundt 350 innbyggere. Bygda ligger like over grensa, ikke langt fra Halden. Det er ingenting bemerkelsesverdig ved selve stedet. Bortsett fra at det skjuler en skatt av en herregård, med egen brygge og strandlinje og Lapp-Lisas gård.

Husets eier er Pia Villefrance Dann – mellomnavnet forklares med franske aner på morssiden. Kjærligheten brakte henne siden til Norge, men for noen år siden fikk hun en unik mulighet til å kjøpe bygningen. Norsk hverdagsliv ble oppgitt til fordel for svensk herregårdstilværelse. Det kan vi skjønne når vi så og opplevde huset. For det må bare oppleves!!
Detaljer fra "landskapsrommet", et stort luftig rom med landskapsmalerier malt direkte på veggen. Kunstneren bak maleriene, malte på natta. Pia Dann fortalte hvor spennende det var å stå opp for å se og beundre hva han hadde fått ut av natten.
Aud beundrer blandingen av gamle og nye ting.
Pia Villefrance Dann er foruten å være intriørarkitekt, også billedkunstner. Rundt i hele huset prydet mange moderne malerier veggene. Ellers hadde hun drapert hvite stoffer over mange møbler. Fint, ikke sant?

Denne benken i gustaviansk stil, hadde hun designet selv. En lokal sveiser hadde laget benken som gikk over hele rommets bredde. Duken hadde vært hvit, men hadde fått seg et fargebad av Pia.

Å, skulle gjerne hatt en slik ovn :-)

Gamle tallerkener prydet veggen bak håndvasken i et bad i første etasje.

Ting som ofte blir benyttet ved serveing av kaffe og te, stod fremme på den gamle vedovnen i kjøkkenet.

Ser ut som trær i morgentåke.....

Mer herskapelig blir det ikke. En av døtrene til Pia "eier" dette rommet.

Nattbord og mange andre møbler, var ofte trukket med stoff. Fin effekt!

Når stearinlyset brenner, leker skinnet fra flammen seg i den gamle tallerkenen.

Et av Pias malerier.

Bruksherregården ble bygget i 1842, ca 100 år etter at sagbruk og kvern ble etablert. Det var Lennart Uggla, som fikk såkalte jernverksprivilegier, som lot huset bli bygd. Den godeste Lennart er, som man kanskje kan forestille seg, også opphavet til stedsnavnet. Han var ikke snauere enn at han lot den fornemme orangeri-tradisjonen videreføres på det som tidligere var en husmannsplass. I dag er den frodige hagen en fryd for øyet, og når det regner, er den i tillegg en fryd for nesen på grunn av duftene fra de mange lavendel- og timianbuskene.

Bente ser ut til å kose seg :-)

Igjen en blanding av gammelt og nytt!

Bente og Hanne.

Innbydende.

Roser og peoner var det pyntet med i hele huset. Her også ved gjesteboka.

Vertinnen selv; Pia Villefrance Dann.

Ute i hagen var det innredet galleri og atlier i noen av hagehusene/-bodene. Her er Armann, Ruths mann og vår alltid velvillige sjåfør, Ruth og Lise. Vi ble servert hvitvin og småkaker. Ikke rart vi ble ganske lystige etterhvert....

Randi Helene, Hanne, Bente, Anlaug og Ellen.

Ellen, Grete og Britt-Aase.

En blid leder; Inger Elise.

Astrid slapper av.

Etter herregårdsbesøket, dro vi et lite stykke til et serveringssted. Der fikk vi lunsj med påfølgende kaffe og kake.

Lapp-Lisa kom og underholdt oss med en del morsomme historier og viste noen av teppene sine. De fleste manglet helt eller delvis lukkekant, men den dama hadde ikke ro i seg til å utføre slikt arbeid. Litt Pippi Langstrømpe-type også :-)

Enkel stripeteknikk der stoffvalgene gjorde susen.

Lapp-Lisa elsket arbeidet med å plukke ut stoffer; ikke kjedelige og daffe, men stoffer med mye "signal" i seg.

Syrlig og flott duk!

Samme teknikken i "kaffe-toner".

Buede former skåret på frihånd. Effektfullt.

Enkelt og effektfullt.

Morsomme stoffer.

Så bar det avgårde til butikken til Lapp-Lisa.

Nydelig teppe sydd av bali-stoffer. Dette hang i butikken til Lapp-Lisa.

Ruth handler.

Inspirert av St.Hansbål.....?

Glad dama selv; Lapp-Lisa.

Etterhvert som vi handlet oss ferdige, fikk hver av oss et lodd (eller var det to kanskje...). Rett før vi dro fra henne, trakk hun ut noen heldige vinnere til gaver gitt av henne. Quiltesaker selvfølgelig.. :-)

Har ditt quiltelag tenkt på å dra på en tur, er det lurt å vurdere et besøk hos henne. Jeg ville i hvert fall anbefalt det.